-
Tellnes Autosenter AS:
Tungbil- og lettbil Mekanikere
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
Xpeng Motors (Norway) AS:
Regional Ettermarkedsleder
-
Rettedal Bilkontroll AS:
EU-kontroll, produksjon og lager, kombinert stilling
-
Alfie Bilskade AS:
Biloppretter
-
Bilia Drammen:
Bilmekaniker, Volvo/ Xpeng Drammen
-
Bilia Norge:
Bilmekaniker, BMW Skøyen
-
Tryg:
Salgssjef Bilkanalen Enter og Tryg Forsikring
-
Werksta Bergen Åsane:
Verkstedleder
-
Strømmen Bilverksted AS:
Bilmekaniker - Personbil
-
DNB Bank ASA:
Bruktbilselger
-
Andresen Karosseri AS:
Biloppretter
-
Bilhuset Viken AS:
Teknisk Leder
-
RG Mobility AS:
Takstmann
-
RG Mobility AS:
Key account Manager
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Hovfaret 17B:
Ledige kontorplasser
Velkommen til forsinket Veibok
Veiboken heter fremdeles Veibok og ikke Vegbok. Slik den het siden NAFs første ble utgitt i 1924 og slik som KNAs noen år tidligere. Men ellers er mye endret i årets trykkferske utgave.

Er det noe jeg er glad i, så er det gamle kart. Fremdeles kan jeg kjøre fra Oslo til Jessheim etter beskrivelsene i KNAs gamle «Rutebøker» som både inneholdt ruter for busselskaper over hele landet, og foreslåtte ruter for privatbilister.
Det tar lenger tid ja, men du oppdager også mye mer – enn dersom du bare kjører etter GPS’en.
Det er vel derfor jeg er så glad i nye kart også, for jeg vet at de blir gamle etter ikke veldig lenge, men det er ikke bare derfor jeg ønsker NAFs nye Veibok velkommen. Egentlig skulle den vært utgitt i fjor, men ikke minst det at man ønsket den ut digitalt samtidig var med på å forsinke det hele.
Større og tydeligere
Men nå er den her, under utsendelse som det heter, de siste er vel ikke i postkassen hos NAF-medlemmene før i mars. Og selv om den forrige stammer fra 2010 er den vel ikke eldre enn at de fleste brukerne med en gang vil se at det har skjedd ting med den nye.
Den er blitt større, og dermed er kartene blitt tydeligere. Inndelingen er blitt annerledes, bort med byseksjonen og veiseksjonen. Nå er det hele inndelt slik at 19 fylker og 428 kommuner er presentert – ikke bare med veiene som går der, men også med turforslag (gjerne på beina) og naturopplevelser og festivalinformasjoner og kulturminne-omtaler i enda større grad enn tidligere.
Hvordan dette fungerer i praksis er jeg spent på å sjekke ut. Egentlig skal jeg kanskje ikke være for pompøs når det gjelder bruker-nytten, faktisk har jeg enda ikke helt sluttet å lengte etter inndelingen som ble praktisert av Veibokredaktør Erling Welle-Strand – og da er vi tilbake til tidlig 70-tall. Alle «moderniseringer» etterpå har forvirret meg litt.
KNA var først
Hvilket selvfølgelig bringer meg inn på den litteraturhistoriske delen av dette monumentale verket (600 sider, opplag 580.000!). Det var KNA som begynte med veikart og rutebeskrivelser. Allerede i sine første Årbøker, 1912/13 fant man slike informasjoner. NAF utga sin første Veibok i 1928, fire år etter at Forbundet ble stiftet.
Så sloss KNA og NAF om veioppmerksomheten helt til krigen kom, og i 1947, da det kanskje ikke ble utført så mange bilturer men hvor trangen til å drømme seg bort var tilsvarende mye større, gikk de to sammen om den boken jeg har fotografert årets sammen med. Denne representerte KNAs 10. utgave og NAFs 7.
Så skjedde det en harmonisk samproduksjon helt til midt på 60-tallet da KNA av en eller annen grunn bestemte seg for å lage sin egen igjen. Jeg skal ikke påstå at dette ble den siste derfra, men 1964-utgaven er i hvert fall den siste jeg har.
Et par år etter kom NAFs i ny utførelse – permene var i kakaosølvennlig plast – da kan man si at Veibokens moderne periode var startet.
Dagens utgave, den 30 fra NAF, kan vi trygt betrakte som innledningen til den post-digitale perioden. Det er ikke tvil om at du finner alt du ønsker (og veldig mye du slett ikke ønsker) på nettet i dag. Og i dag kan du hente ned alt sammen – uansett hvor du er og om du bruker en bil eller en mobiltelefon som medium.
Men ingen skal fortelle meg at en beskrivelse av severdighetene rundt neste sving eller glitrende forslag på hvor du heller burde reise siden du allikevel har en time til overs er mer verdifullt og bedre brukbart på print enn på skjerm – når du allikevel sitter der, med hele familien i en bil.
Jeg tror med andre ord at NAF vil være forpliktet i evig tid til å sørge for at innholdet ikke bare oppdateres kontinuerlig på Nettet, men at det også, med jevne mellomrom, gis et eget liv på print.
Og mens jeg venter på å få brukt dette i praksis for å sjekke burbarheten i forhold til forgjengerne kan jeg trygt si at som lesestoff i sofaen er årets utgave den beste, noensinne.