Zagato bygger gammel Ferrari

Elio Zagato ville likt det. Han var en mester i å redde karosserifabrikken sin gjennom de mest problematiske situasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Nå sier jeg ikke at dagens Zagato-Ferrari er et glitrende eksempel på det fantastisk kjappe fotarbeidet Elio Zagato utførte i krevende stunder, men dersom dagens Zagato-ledere får det ut av dette prosjektet som de planlegger, viser de bare at de tar godt vare på arven.

Elio Zagato var den siste av de italienske karosseripionerene. Han var sønn av Ugo Zagato som forlot jobben med fly for å banke aluminium selv, men rundt biler.

Zagato ble grunnlagt i 1919, altså 90 år gammel. Da Elio døde i september i år, var han 88 år gammel. Han hadde levd hele dette eventyret.

SE: Zagatos retro-Maser

Det er særlig tre ting Zagato er kjent for: lav vekt, double bouble-taket og at de – i motsetning til nesten alle de andre store karosserifabrikkene – ikke lå i Torino (men i Milano).

Jeg har alltid sammenliknet de ekte etterkrigskarosseriene derfra med buksene på en spansk tyrefekter – tettere klarer du ikke å bygge det rundt det det skal bygges rundt.

Det er lenge siden Zagato var blant de store karosseribedriftene, i den forstand at det ble bygget serier med Zagato-biler. Men i stedet for å være død, som mange av oss trodde på slutten av 80-årene, har de stadig dukket opp med en og en spesialmodell i det siste.

SE: Bentley med double-bubble

Samtidig som de gjør det stadig bedre med produkt- og industri-design. De har for eksempel gjort en herlig trikkemodell for Milano, og er akkurat nå i ferd med et spennende el-taxi prosjekt.

Men dette Ferrari-prosjektet som dukket opp omtrent samtidig som Elio forlot oss, tilhører et av de underligere prosjektene.

Hvis vi skal telle opp forholdsvis ferske åpne, frontmotor-Ferrarier, blir det først 448 eksemplarer av Pininfarina 550 Barchetta, bygget på 550 Maranello-modellen (bildet) som kom i 1996.

Så ble seriemodellen erstattet av 575M og Pininfarina satte i gang igjen. Denne gang het drop-top’en Superamerica, og de klarte 559 eksemplarer før kranen ble skrudd igjen.

Men teller vi nøye etter, så er det ikke 448 pluss 559 åpne vi må bokføre. Vi må legge til ennå en, nemlig Zagatos 575 GTZ bygget for en japansk kunde, Yoshiyuki Hayashi som har en ganske formidabel Ferrari-garasje der hjemme.

LES MER I: 250 GTZ gjenskapet

Men nå har altså Zagato funnet fem glitrende eksemplarer av den opprinnelige 550 Barchetta og bygget dem om til 550 GTZ, med utvilsomme trekk fra Hayashis 575 GTZ.

Så her har de altså tatt en modell som er i ferd med å bli en klassiker og bygget dem om – ikke altfor dramatisk, men den er blitt noe annet. En slags hybrid i ordets egentlige betydning.

Og for dette skal de ha en million euro per stykk. Dersom de klarer det (og hvorfor ikke) er jeg sikker på at Elio smiler for seg selv der han er oppe i racing&carozzeria-himmelen med Fangio og Nuvolari og Bertone og Pininfarina og alle de andre gode vennene.

SE: Mange bilder av Zagato-klassikere

PS! Lillebror, Gianni, født i 1929 er fremdeles i sving - forresten.

PS2! Det britiske nettstedet carsuk.net hadde fine bilder av Zagato-modellen, som vi hadde tenkt å vise dere. Men etter å ha blitt truet med rettslige skritt fra Zagato, valgte carsuk.net å trekke disse. Vi gjør det samme inntil mer offisiell informasjon foreligger.

SE: Her er Zagato-stoff på BilNorge

Powered by Labrador CMS