Prøvekjørt: Mercedes-Benz GLC 220 d 4MATIC

Først publisert i bladet Bil 2-2020.

Det finnes noen som hater alt som har med bilelektrifisering å gjøre. Som insisterer på å slippe å lade. For dem må Mercedes GLC 220 d være midt i blinken.

Med toliters 16 ventilers turbomotor er den ikke nødvendigvis råsterk som treliteren, men med 194 hk og 400 Nm i moment sprek nok for de fleste. Dessuten trekker den 2,5 tonn etter kroken mens den ladbare trekker to tonn. For noen er forskjellen viktig.

Prisdifferanse
Men uansett hvor komfortabelt det oppleves å kjøre dieselbilen, blir det vanskelig å forsvare prisdifferansen til ladbare GLC 300 e 4Matic: 113.000 kroner i 2019-pris.

Nå skal det i rettferdighetens navn legges til at dieselvarianten kommer heldig ut etter omleggingen av engangsavgiften ved inngangen til 2020 som betyr at avgiften går ned med drøyt 28.000 kroner.

Likevel mener jeg prisforskjellen som her utelukkende knyttes til engangsavgiften fortsatt er altfor stor. Ladehybriden yter dessuten 320 hk og tar eieren vesentlig raskere til 100 km/t enn dieselbroren. For noen er også det viktig.

Sakens to sider
Men det er et betydelig men her. Beregningen av forbruk/CO2-utslipp (som er en av de to hovedpilarene i engangsavgiften) for ladehybride biler baseres på en kjøremodul som slett ikke passer alle. For dem som kjører langt, blir regnestykket i forhold til forbruk et annet fordi bensindrevne ladehybrider tomme for strøm forbruker vesentlig mer per mil enn tilsvarende dieselbil.

Likevel tror jeg den ladehybride varianten går av med seieren når Mercedes skal oppsummere GLC for 2020. Det vil si at på toppen av listen står nok EQC, den elektriske, som Mercedes definerer som en egen modellserie, men som i betydelig grad bygges over samme lest som GLC, og som fra siden ser til forveksling lik ut på 50 meters avstand.

VI SYNES
En deilig og svært komfortabel bil hvor dieselmotoren nesten ikke høres, men som i Norge rammes av engangsavgiftsspøkelset.