Oslo-NBF vil ha mer hørbart riks-NBF

Underholdningen var det Kåre Valebrokk som sto for, med et glitrende kåseri basert på historiske fakta, dog mer eller mindre kjente, og hvor moralen var at det ikke er noen grunn til at næringslivet skal henge med hodet - fordi Forretningsenheten Norge aldri har hatt så gode forutsetninger for å lykkes som i dag og i fremtiden, stikk i strid med hva vi som oftest får høre.

Oppsiktsvekkende var at styret i sin beretning kommenterte at moderforeningen Norges Bilbransjeforbund må arbeide sterkere og tydeligere på å bedre skatte- og avgiftsnivået for kjøretøyer generelt. Spørsmålet er vel om ikke NBF bevisst har overlatt mye av dette påtrykket til NAF med sitt langt bredere opinionsgrunnlag på forbrukersiden, noe de siste ukers utvikling kan tyde på. Og DET er neppe dumt. Som Eirik Høien sa det ved NBFs 75-års jubileum: ”Man må huske at uansett hvor gode argumenter vi har, er det ingen som synes synd på bilbransjen”.

De mest matnyttige punktene var kanskje likevel å finne i formann Frank H. Fredriksens åpningstale. Fredriksen (bildet) ga politikerne pluss i boka for endringen i firmabilavgiftene, men minus for den øvrige avgiftshåndteringen – enn så lenge naturligvis. Han tok også med brukskostnader, men selv om disse selvsagt ikke virker begunstigende for et bilhold, tillater vi oss å etterlyse en mer rendyrket fokusering på avgiftene rundt det å kjøpe og eie en trygg og relativt ny bil: Bruksavgifter bør da være underordnet i et forum og en organisasjon som dette, særlig i disse tider hvor det ser ut til at både politikere og opinion ser ut til å åpne øynene for hva bilenes alder og teknologi har å si for storbymiljø og trafikksikkerhet?

Mange tema
OOBF-formannen var innom flere vesentlige punkter som norsk veistandard, ESAs angrep på bruksfradraget ved import av bruktbiler i Norge, sirup-tempoet i Stortingets arbeidsgruppe og Gruppeunntakets effekter på forhandlernettverket og bilverksteddriften, de nye verkstedforskriftene av 18. juni i fjor og krav til dokumenterbar kvalitetssikring fra 1. juli i år, samt usikkerheten rundt opphevelsen av GUs lokaliseringsklausul fra 1. oktober 2005.

”Etter at en bilselger har utført et salg betjener verkstedet samme kunde 15 til 17 ganger”, påpekte Fredriksen. Hvilket i seg selv er både glimrende poengtert, ganske så korrekt, og verd noen ettertanker for både importører og forhandlere som utrolig nok fortsatt er langt mer opptatt av showroom og glansbilder enn av de områdene innen egen virksomhet som har flest ansatte og som sørger for opptil 70% av de samme forhandlernes inntekter – i tillegg til å være det viktigste element for den kundetilfredsheten som kan føre til gjenkjøp.

Avslutningsvis tok Fredriksen for seg bilutstillinger som middel for å holde bilinteressen levende blant kundene, og spesielt utstillingene i Norges Varemesse på Lillestrøm som møteplass mellom bransje og publikum. Han påpekte også at mange bilimportører benyttet utstillingene til å holde forhandlerkonferanser og at OOBF i samarbeid med Bilforlaget AS fikk til en vellykket fagkonferanse for bransjen – og satte som mål å få til en ny bilutstilling sent i 2006 for å skape en tradisjon med å holde bilutstilling annethvert år.

Det Fredriksen ”glemte å nevne var at ettermarkedsmessen for bildeler og verkstedutstyr, Automessen 2005, arrangeres primo mars 2006, altså messen for den del av forhandlernes virksomhet som er viktigst for inntjeningen. Kanskje på tide at OOBF/ NBF begynner å se nærmere på et samarbeid med ABL (Autobransjens Leverandørforening) som står bak denne viktige messen – om ikke for sin egen, så for bransjens del? Det er ikke bare det som glitrer som er gull…