Touring herper F12

Touring har gjort mye jeg syns er bra, og mye jeg ikke skjønner noe som helst av. Denne nyeste utgaven tilhører den siste gruppen.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert fredag 23.10.2020 - 07:25 Sist oppdatert fredag 23.10.2020 - 07:54

For mer enn ti år siden ble det blåst nytt liv i en tradisjonsrik, italiensk karosseribygger. Restene av Touring Superleggera ble overtatt av en blandet gruppe investorer, i stor grad fra Belgia og Nederland, og de har klart å holde liv i selskapet.

Det er med andre ord en kontinuerlig historie der fra 1925 nå.

La oss si det sånn at de første 75 var morsommere enn de siste 20 årene.

Men de har vært innom bra ting – ikke minst da de ble bedt av BMW om å bygge en konsept-Mini til Villa d’Este i 2014. Men heller ikke det resulterte i det som åpenbart er drømmen – en tett kontakt med en virkelig bilprodusent.

Det nærmeste de har kommet er de mange Aston Martin forsøkene på å bringe gamle minner frem i dagen (DBS Superleggera for eksempel), men de har vært gjort vel så mye for Astons skyld, som for Tourings.

Men noe de har drevet med siden de nye overtok er å ødelegge ganske gode original-biler for så å bygge noe eget oppå.

Deres tidlige Maseratier var slik, flere gode Quattroporte forsvant i prosessen. For ikke å snakke om Alfas herlig 8C som ble til Disco Volanter.

Og nå er de der igjen.

Med noe de kaller Aero 3.

Grunnen til det, skriver de, er at dette er deres tredje strømlinjebil etter Disco Volante og Disco Volante Spyder.

Men hvor aero er dette her da?

Bilen forutsetter altså at du tar med deg din utmerkede Ferrari F12 Berlinetta der de legger på en ny front – som i hvert fall ikke har noe å skryte av. Her er åpninger, med og uten luft, som trekker i alle retninger.

Så har det skjedd noe på sidene som (kanskje) skal styre luften fra den tyter ut gjennom åpningene bak forhjulene.

De har beholdt hele F12 profilen, men karosseriplater i aluminium er byttet ut med karbonfiber-elementer.

Det hele er blitt 150 kg lettere og 20 cm lenger, men allikevel sier de 3,1 til 100 – akkurat som originalen. Og toppfart – 340 km/t.

Også det – akkurat som på originalen.

Men da er det kanskje den tydelige halefinnen da, som er Aero-biten?

Der var Tourings designsjef Louis de Fabribeckers imidlertid helt klar.

«Ingen aerodynamiske funksjoner i det hele tatt. Bare med på grunn av at den gjør seg», sier han.

Han har en forklaring på 19-tallet på siden av denne bilen også.

Den er oppkalt etter en Touring-Alfa 8C2900 B, en såkalt Berlinetta Aerodinamica, som deltok på Le Mans i 1938 får vi vite.

Hvor historieløst er ikke det? Den bilen klarte ikke en gang å fullføre!

Hvorfor valgte han ikke en av bilene fra Le Mans 1931, 32, 33 eller 34? Hvert eneste av disse årene vant Alfa Romeo med Touring karosseriet dette løpet.

Ikke med noe aerodinamica, kanskje – men i hvert fall med noe som både var vakkert og vellykket.