Do you like my new Car? Med Frank Zappa

Sånn sett er ikke Do you like my new Car mye til bilsang heller, du finner den på den ene av de to live-platene som kom ut sommeren 1971, denne er fra ”Filmore East – June 1971 - bare et par måneder før alt utstyret til the Mothers brant opp i Montreux. Det var like etter det Zappa ble angrepet på scenen i London av en sjalu tilskuer.

Bil-biten i denne utrolige låten (som vel også burde ha en aldersgrense) går ganske enkelt på at han slett ikke får vist frem den nye bilen sin (som han fikk av pappa i presang fordi han hedde bestått eksamen), fordi han kommer rett fra Hollywood, og tilskuerne er mer interessert i Hollywood-sladder enn i bilen.

Men en av dem får i hvert fall sagt at ”It’s a Filmore, isn’t it? Real futuristic, ah. I dig the fins……listen do you know how to get to the Hollywood Inn……?

Vi får føye til at denne rocke- og kunstmusikk-helten ikke var spesielt interessert i biler og bilkjøring. Blant alle trivia-informasjoner om Zappa, kan du også notere at han lot førerkortet bare gå ut. Han gadd ikke fornye det for han orket ikke stå i kø på førerkortkontoret!

VIDEO:

Heller ikke denne har vi greid å finne video på, men de kjører jo bil i Montana også, så hvorfor ikke denne klassikeren: http://www.youtube.com/watch?v=Pg7gUgwSzNQ

Enzo med Christophe

Akkurat som bokhyllen har en solid overrepresentasjon av bøker om Ferrari (det er vel produsert nesten like mange Ferrari-bøker som Ferrari-biler, og en rekke av dem er like dårlige som de dårlige Ferrariene) så er det egentlig litt for mange Ferrari-titler i platehyllene.

Gamle Enzo Ferrari selv virket overhodet ikke interessert i musikk, bortsett fra de opera-ariene som måtte dukke opp på gata i nærheten av hans daglige tur til il barbiere, og han pleiet et varmt vennskap med Luciano Pavarotti. Men jeg har vel en følelse av at de var like mye fordi de kom fra samme sted, som på grunn av musikken.

Nå er det nok på grunn av myten, og ikke på grunn av mannen selv, at så mange musikere flokker seg rundt Ferrari-navnet.

Franske Christophe (egentlig Daniel Bevilacqua) er en som med bedre grunn enn de fleste kan synge om Ferrari. Han la grunnlaget for sin karriere i 60-årene, da han levde i 200, bokstavelig talt, bak rattet på en Lamborghini eller rask Ferrari og han var vel en av de få pop-artister som fikk et personlig forhold til Enzo Ferrari. Det er også verdt å ta med at frem til 1996 spilte han inn på et selskap som het Motors.

Men den maxi-CD’en jeg har, som bare heter Enzo, kommer fra Epic og det er vel ikke mer å si om den at den faktisk er en av de bedre hyllestene som er fremført til Il Commendatore. Om Ferrari selv begeistret hadde klappet takten, er vel en annen historie.