Renault nesten på sporet

For en som kjører Twizy hver dag og syns det er det mest moderne, smarteste, mest progressive byfremkomstmiddel ever, er det litt rart å se tankebanene til Renault det siste halve året.

I Frankfurt fikk vi presentert en bil som skulle være en integrert del av heimen. Le Corbusier / Voisin tankegangen fra 20-tallet i ytterste konsekvens.

Den bilen hadde i hvert fall spor av det vi kan kalle transport-design.

Dagens innslag er ren industridesign – og jeg skjønner ikke så mye av resten heller.

Hele Forestillingen er bygget rundt ideen om autonom, on-demand kjøring. Men var det nødvendig å designe noe som så ut som en forminsket forstadsbane for det? Den er ikke ment å gå på skinner.

Nå er riktignok forsvaret fra designavdelingen at den er formet slik for å gi sensorene maksimalt utsyn, denne er designet for en Level 4 robot-grad.

Det vil si at den kan gjøre alt, men må ha et ratt.

Egentlig er det hele ganske konsekvent utført, for man har også sørget for maksimal komfort når man skal inn og ut av dette kjøretøyet. En rampe foran skyves ut mens hele fronten løftes opp.

Du går inn i en kabin med ståhøyde, spaserer bakover til det U-formede setet og setter deg. Like komfortabelt å gå ut.

Glass overalt – ikke i gulvet riktignok – gir deg en god følelse av lys og luft. At det hele heller ikke skal gå mer enn toppen 50 km/t, betyr at dette er et sted hvor du kan få ned storbypulsen. Firehjuls-styring skal gjøre den ekstra fleksibel i byen.

Renault sier de planlegger både faste holdeplasser og tilkalling via app. De sier de legger opp til en pris over hva det koster å kjøre buss, men under Uber eller taxi. Og de sier at de planlegger en utrulling av EZ-GO kjøretøy fra 2022.

Den er beregnet, sier de også, både for private operatører eller for offentlig transport.

De snakker i det hele tatt som om denne bilen (?) allerede er et definert element i en klart definert transportplan.

Det er den imidlertid ikke. Den er også en ren konseptbil. Men med, forfriskende nok, 50 km/t som toppfart.