Kina-Jazz til Europa
(og ikke akkurat Liu Yuan)

Men før vi helt forlater Liu Yuan, jazzmusikk er ganske ny i Kina, min helt fikk riktignok sin første sax i 1984 og alt han hadde å øve etter var en gammel tape med Grover Washington. Men han kom seg, hvis du kommer til Beijing i dag og sjekker listen over underholdning vil du, dersom du støter på navnet hans, også kunne lese ”Beijings best etablerte jazzmusiker og ”Hør The Boss spille”.

Han har, tror jeg, spilt inn tre plater, ingen av dem spesielt gode, og så har han forsøkt seg litt sammen med wannabe-rockeband, en av dagens store rockestjerner i Kina, Cui Jian, var faktisk med i et av hans første band. Men det lot ikke til at det hele fungerte spesielt bra.

Men på CD Cafe i hovedstaden, som han er med og driver, vil du som regel høre bra moderne pop- og jazzmusikk i weekendene nå. Ikke sjelden med importerte stjerner. Men med bare fem seks skikkelige jazzmusikere i hele Kina (han teller ikke med klubbmusikerne på Hotell Peace i Shanghai – ”det er turist-swing”, sier han) er det altså ikke denne type jazz som nå skal til Europa

Allerede i juni forresten.

Det er Hondas lille modell dette dreier seg om. Fordi det er ikke lenge siden en melding fra Guangzhou fortalte at ”Selskapet er nettopp ferdig med byggingen av en fabrikk der det skal fremstilles biler bestemt for eksportmarkedet. Produksjonen er nå oppe på den planlagte kapasiteten som tilsvarer 50.000 biler pr. år”.

Det selskapet dette dreier seg om er en joint venture der Honda har fått lov til å eie hele 65 prosent, så her er det en effektiv japansk kontroll for en gangs skyld. Guangzhou har 10% og storfabrikken Dongfeng har 25.

De første bilene skal sendes i retning av Europa i juni. Selv om SsangYong nå er kinesisk eid, er dette de første etablerte bilene som er produsert i Kina og som blir eksportert i Europa.

Og så får Liu Yuan fortsette å jamme på CD Club.