-
Brennes Auto AS:
Servicemarkedssjef
-
Bilia Drammen, verksted Volvo:
Bilmekaniker, Volvo Drammen
-
Bilia Norge AS:
Selger, Bilia Insignia Kristiansand
-
Bilia Norge AS:
Plassjef, Bilia Insignia Kristiansand
-
NDI Norge AS:
Salgs-og produktsjef med ansvar for last og industri/anleggsdekk.
-
BilXtra Skøyen AS avd Holmlia:
Bilmekaniker
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Servicemarkedsleder
-
Werksta Norway AS:
Biloppretter og Billakkerer til Werksta i Bergen
-
RSA Bil Drammen:
Bilmekaniker/tekniker - RSA BIL Drammen
-
Bilia Norge AS:
Leder Controlling
-
Norsk Scania:
Instruktør Teknisk Opplæring
-
RSA Bil Oslo:
Produksjonsleder - RSA Bil Oslo
-
RSA:
Store Manager BYD - RSA Bil Oslo
-
Team Verksted AS:
Oppretter/lakkerer
-
Bilia Xpeng:
Teknisk leder, Bilia Xpeng Hamar
-
Bilia Xpeng:
Teknisk leder, Bilia Xpeng Høvik
-
Vestfold Autogass AS:
Bilmekaniker / Leder
-
RSA Bil Oslo:
Bilmekaniker/tekniker BYD - RSA BIL Oslo
-
RSA Bil Oslo:
Bilmekaniker/tekniker - RSA Bil Oslo
-
Norwegian Mobility Group AS:
Regionssjef - MG
-
Subaru Norge AS:
Forhandleransvarlig - Salgssjef
-
Team Verksted AS:
Mekaniker Otta
-
Knoks Bildeler AS:
Mekaniker
-
RN Norge:
Head of Sales
-
Werksta Norge AS:
Verkstedleder for Werksta Fana
-
RSA:
Salgs- og markedskoordinator
-
Sentrum Auto AS:
Bilmekanikere
-
Team Verksted AS:
Mekaniker Karihaugen
-
MyCar Stavanger:
Salgssjef
-
RSA Bil Arendal:
Bruktbilansvarlig - RSA Bil Arendal
-
RSA Bil Arendal:
Bilselger - RSA Bil Arendal
-
RSA Bil:
Plassjef - RSA Bil Tromsø
Allerede tidlig på morgenen hadde demonstrerende arbeidere fra den nedleggingstruede Peugeot Citroën-fabrikken i Aulnay-sous-Bois, utenfor Paris, begynt å samle seg.
Det tok ikke lang tid før de gjorde seg sterkt bemerket innendørs. Billett hadde de ikke kjøpt, sympatiserende portvakter glemte plutselig å vakte.
Se hvor åpen og trist Opel-standen ser ut uten folk.
Den store standen inneholdt ikke noe annet enn Adamer, mange Adamer, under pressedagene.
Det skal jeg si hadde endret seg da publikum slapp til. Nå fikk vi igjen se hva Opel egentlig står for.
Og selv om Adam-i-taket fremdeles fantes, var det helt andre ting som satte preg på forestillingen nå.
Ser du forskjellen? Renault-standen uten folk
og Renault-standen med folk. Hvilken tror du var triveligst?
Her kan man fotografere
og fotograferes.
Og alle kan drømme. Hvorfor blir jeg så rørt at jeg nesten begynner å grine av sånt som dette?
Journalister er blasert og har sett alt før. Det er først når publikum kommer at man kan avgjøre hva som er viktig. Her er det Peugeots"norske» drømmebil som er viktig.
Noen privilegerte unger får bli med papa inn på standen til de mest eksklusive bilprodusentene
mens andre, ikke fullt så privilegerte, får bli med papa på demonstrasjon."Mine foreldres arbeid betyr også min fremtid».
I kø for å kjøre gokart
men noen ganger kan det se ut som om foreldrene er ivrigere enn barna.
Lengdehoppkonkurranse med Wheezzz Wheels må man imidlertid ta på alvor.
Men voksenoppgaven, grav alvorlig, er å grabbe til seg postere av fete amerikanske biler. Uansett hvor komplisert det er å frakte dem med seg resten av dagen.
Tror dere meg, når jeg sier at det var stemning inne?
Det var dessverre stemning ute også. Fremdeles. Men nå var det Ford-arbeiderne som hadde tatt over. De frykter for fabrikken i Blanquefort. Var det noen som fortalte deg at bilutstillinger bare er blank lakk, show biz og glam?
Paris: Endelig åpnet
I mange dager har vi kunnet fortelle dere om bilutstillingen i Paris. Lørdag åpnet den endelig. Det vi har sett og fortalt om har egentlig vært bare kunstig. Det er bare journalister som tror at et slikt arrangement er gjort for dem!
«Å, ikke DE damene igjen» var det noen som sukket. SEAT har noen flotte damer, 5 meter til værs på noen fleksible, stylteaktige saker, slik at de kan bevege seg ganske grasiøst der oppe i stratosfæren. De mest blaserte av oss har sett dem før.
I Frankfurt og Genève for eksempel. Og det er jo det som er poenget, for der har ikke publikum vært. Publikum er med andre ord ganske begeistret de, der vi bare gjesper.
Akkurat som Citroëns Tubik eller i-oniq fra Hyundai. For oss var det utslitte konseptbiler – om ikke mange år gamle, så i hvert fall mange måneder. Det må ha vært et spesielt interessert publikum som hadde reist til Tyskland eller Sveits for å se disse bilene før.
Men til gjengjeld hadde de færreste av oss sett Renaults A 110-50 konseptbil som debuterte i Monaco i sommer, og som vi trodde skulle bety en Alpine-renessanse.
Fremdeles er det de færreste av oss som har sett den, for Renault hadde plassert den langt unna, på et loft, der de færreste orket å gå under pressedagene.
Poenget mitt er at de som vet alt og har sett alt før, egentlig ikke har besøkt noen bilutstilling før de har vært der på publikumsdagene. Bare det å se hva folk stopper opp ved, burde lære oss litt om hva som er viktig.
Og det å se hvordan folk står og følger stempler og ventiler som hopper opp og ned i gjennomskårne motormodeller, burde også gjøre oss litt ydmyke. De ønsker åpenbart å forstå litt av det som skjer.
Spør en gjennomsnitts fashion-skribent – av den typen som dekker bilutstillinger – om hva en kubikk er. Det blir muntre svar.
Denne gangen ble første publikumsdag i Paris sterkt preget av den vanskelige situasjonen for industrien i bilutstillingslandet Frankrike.
Frankrikes president, Francois Hollande, var smart nok til å besøke utstillingen på siste pressedag, ellers hadde han nok møtt noen misfornøyde velgere.
Men dette er jo også en del av bilverdenen som er minst like viktig som en ny overliggende kamaksel.
Da blir det plutselig klart at bilutstillinger er mer enn en boble med show og drømmer. Men da har PR-folket og journalistene for lengst reist hjem.
Men her er allikevel noen glimt fra den virkelige Paris-utstillingen.
