Volvo C70 cabriolet

C70 er definitivt ikke noen ungdoms-cabrio. Det sørger prisen for – og dessuten råder komforten foran det sportslige.

Publisert

Først publisert i BIL 6 - 1999.

Med utgangspunkt i C70 coupé, har Volvo utviklet en cabriolet som virker smekker og elegant selv om den egentlig er stor og tung. "Hoftelinjen" er viktig for det visuelle inntrykket av en cabriolet. Anders Gunnarsson, som har vært designansvarlig for C70 cabriolet sammen med designsjef Peter Horbury, mener at de har lyktes meget godt med å motvirke det som mange åpne biler lider under, nemlig "badekar- utseende". Han peker på at bilens hoftelinje danner en ren linje med en lett krumming som løfter bakpartiet, og at det nettopp er bilens bakparti som visuelt bidrar til holde designet sammen når det ikke finnes hverken tak eller bakre stolper.

Det er ingen helt ny bil Volvo nå lanserer i Europa, for den har vært i salg i USA i over et år etter at den hadde verdenspremiere på bil-utstillingen i Detroit i januar 1997. Produksjonen av bilen skjer ikke langt fra den norske grensen, i Uddevalla-fabrikken som Volvo eier sammen med TWR.

Sikkerhet en utfordring
Volvo appellerer til fornuften med sin C70 cabriolet, og peker på at de har konstruert en åpen bil med høy grad av sikkerhet. Dette er den første cabriolet på markedet med automatiske beltestrammere på alle fire plasser. Et rundvelt er selvfølgelig den ulykkestype som byr på den største utfordringen for sikkerheten i en åpen bil. En eller flere tekniske løsninger må erstatte den beskyttelsen som et bærende tak gir. Her i C70 er buret rundt kupéen forsterket i en hesteskoform samtidig som Astolpene og frontruterammen er forsterket med spesialstål slik at de skal tåle en rundvelt selv med det store vektstangmomentet som den sterkt skråstilte frontruten gir.

Like viktig for passasjerenes sikkerhet er veltebøylene som er skjult bak baksetene. Hvis bilen er i ferd med å tippe rundt, blir det registrert av to følere som i sin tur gir et elektrisk signal til en magnetventil, og dermed spretter veltebøylene opp over hodehøyde, alt i løpet av brøkdelen av et sekund. Hvis veltebøylene er utløst og bilen likevel holder seg på hjulene, er det bare å vippe til side en mekanisk sperre og dytte bøylene ned igjen. Ingen komponenter må skiftes, systemet er igjen klart til innsats.

Automatiske beltestrammere er vel så viktige i en åpen bil som i en vanlig bil hvor taket til en viss grad tar av for steiner og andre ujevnheter som kan være en fare for passasjerene hvis bilen ruller rundt. Derfor har Volvo inkludert beltestrammere på alle fire setene i sitt sikkerhetssystem som de kaller ROPS, Roll Over Protection System, samtidig som anti-whiplash-setene – som ble introdusert i Volvo S80 i fjor – er standard i begge forsetene. De todelte sidekollisjonsputene er også en del av dette systemet, hvor nedre del beskytter bryst og underliv og øvre del beskytter hodet.

Kjent miljø
Vel på plass i førersetet erfarer jeg at bilen har "alle" reguleringsmuligheter på sete og ratt. Begge forsetene er elektrisk styrt og begge har korsryggstøtte. Jeg kjører setet så langt bakover som mulig, og med mine lange ben kunne jeg faktisk trenge et par centimeter til. Skinnsetene er ikke ubehagelig glatte, for her benytter Volvo samme opplegg som i S80, det vil si med semsket skinn på setenes midtparti. Sidestøtten i ryggen er upåklagelig, sidestøtten til lårene kunne vært bedre.

Dørpanelene er også trukket med semsket skinn. Bortsett fra knappen som styrer taket, er instrumenteringen helt identisk med hva vi finner i C70 coupé.

Under vår prøvekjøring hadde vi ikke valgmuligheter når det gjaldt motor, det var 2,4-liters lavtrykkturbo i alle bilene, men vi valgte å kombinere den med manuelt gear. C70 cabriolet blir sannsynligvis ikke tatt inn til Norge med akkurat denne motorvarianten, men dens ytelse ligger midt mellom de to som er aktuelle her på berget, 2.0 LT og 2.3 T. Prisene er ikke klare ennå, men Volvo antyder at prisen med den minste motoren blir 550.000 kroner.

2,4-literen, som vi kjørte, er sterk og fleksibel, men den gir ikke følelsen av å bli "sparket bak" selv om gasspedalen behandles brutalt. Det er merkbart at det er mange kilo som skal flyttes, cabrioletversjonen veier 110 kg mer enn coupéen, det vil si at den veier godt over 1,6 tonn med fører. Styringen er en tanke ufølsom, vi har en mistanke om at den ville vært mer kontant hvis ikke USA var hovedmarked for denne bilen.

Lite støy
Ved kjøring i høye hastigheter, slik som vi fikk anledning til på italiensk Autostrada, gir sidevinduene, og ikke minst den avtagbare vindskjermen bak forsetene, veldig god demping av både trekk og vindstøy. Både motor- og eksosstøyen er godt dempet, så det er ikke noe poeng i å ligge med høyt turtall for å "dyrke" et sportslig lydbilde.

Apropos lyd, vi må også ta med noen ord om det finstemte lydanlegget. Høyttalersystemet er utviklet i samarbeid med danske Dynaudio og består av ti høyttalere – inntil tretten som ekstrautstyr – og disse drives av en forsterker på enten 4x60 watt eller 4x100 watt. Tonehøyden justeres automatisk, avhengig av om kalesjen er oppe eller nede, og lydvolumet justeres automatisk avhengig av bilens hastighet slik at lyden skal oppfattes som "like høy" i forhold til omgivende støy.

Kalesjen er helautomatisk, ett trykk på en knapp og fem elektromotorer sørger for å legge toppen pent og rolig på plass i løpet av et halvt minutt – ingen låsekroker skal betjenes hverken før eller etterpå. Den elektrisk oppvarmede bakruten er av glass. Takkonstruksjonen med tilhørende automatiske mekanisme har sin ulempe, den stjeler 143 liter av bagasjerommet, og det er spesielt høyden det går ut over. Et godt råd er derfor: Ta mål av bagasjerommet før reisekoffertene handles inn.

DETTE ER VOLVO C70 CABRIOLET:

Lengde: 471,6 cm. Bredde: 181,7 cm. Høyde: 142,9 cm. Akselavstand: 266,4 cm. Bagasjevolum: 260 l. (VDA).
Tallene gjelder med manuell gearkasse.

Powered by Labrador CMS