Slik hedrer man sin far

Søk på Fornasari i fritekstfeltet til høyre på BilNorge, og det kommer til å dukke opp en lang rekke ganske beundrende saker jeg har gjort om disse folkene. Beundrende, fordi jeg beundrer folk som klarer å overleve år etter år, med noe såpass lite mainstream som dette.

Men det finnes åpenbart kunder som synes en Cayenne er bleik og som veldig gjerne kjøper en racerbil for ørkenen – eller en svær firehjulsdriver som er et slags speilbilde av luksusyachten.

Grunnpilaren i alt han gjør, er en stor GM-motor, gjerne en 7-liters V8 (selv om det også har forekommet pinglete V6’ere) og et allhjulsdrevet chassis med svære dekk. Og en karosseridesign som ofte kan ha vært – for å si det mildt – diskutabel.

Så hvorfor var han ikke i Genève i fjor? Det var kanskje ikke så fjernt å tro at han hadde opphørt? Finanskrise og alt det der.

Årsaken, fortalte Giuseppe Fornasari, var ganske enkelt den at arrangørene hadde flyttet standen hans til et sted han ikke ville være, og derfor gadd han ikke komme. Slik han sa det, var det utstillingens tap – ikke hans.

Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Men nå var han der han skulle være igjen – men akkurat den bestemmelsen var kommet litt seint, så han hadde ikke fått forberedt seg skikkelig, unnskyldte han seg.

Nei vel.

På standen fant vi et eksemplar av «produksjonsbilene», en av de store firedørs med inntil 750 hester. Og så hadde han en ganske røff massiv modell av kommende Hunter.

Den ser han for seg i utrykningsinnsats, eller som armert – eventuelt i bruk for russiske gangstere – ha, ha, eller som en luksuriøs bil når man skal på jakt. Forholdvis lett blir den også, bare 1850 kg!

Men juvelen var selvfølgelig en hvit coupé som så ut som et gammelt Zagato karosseri på en gammel Maserati, men double-bubble tak og svær grill og alt som hører til.

Modellen har han døpt Gigi – etter faren som kjørte akkurat sånn bil i Mille Miglia i 1956.

- Og vet du hva, fortalte han, - akkurat den bilen gikk på en auksjon i fjor for 1,7 millioner euro. Min bil kommer til å bli litt billigere.

Denne skal stå på hjul i slutten av april og skal også bygges uten tak og i en langnese-versjon som kan være mer egnet for racing. Hvorfor ikke på Le Mans for eksempel?

Også her er det snakk om amerikansk V-åtter, men her er det bakhjulene alene som skal ta seg av hestene gjennom en 6-trinns Tremec-kasse og en Dana-diff med diffbrems. US Hot Rod møter italiensk adel.

God grunn til å glede seg, med andre ord.