Monoton? Ikke akkurat

Man skulle tro at plass til en, 305 hk og 580 kg var ekstremt nok. Det var noen av dataene for Mono fra BAC som i år skulle til Genève for første gang.

I den anledning hadde de bygget en ny versjon – flere hester, lavere vekt – tro det eller ei, men ikke et sete mer.

Fremdeles er Mono akkurat det navnet sier, en skikkelig ego-tralle.

Les også: Egotrippen blir virkelig

Skjønt tralle … Toppfart på 270 km/t og null til hundre på 2,7 – da er vi oppe i superbike-land. Bare at her er det to hjul mer og absolutt ingen antydning til krengning i svingene. Og akkurat som på en kompromissløs sykkel er det bare deg selv du kan skremme her.

B’en i BAC kommer fra brødrene Briggs som jobbet som konsulenter for den etablerte bilindustrien i mange år før de var blitt voksne nok til å bli så barnslige at de kastet seg ut i noe så vilt som dette.

Har du sett Magnum fra Canada?

Hvorfor de lanserte den i Stuttgart – av alle steder – til og med på et Retro Classic show (er det noe denne bilen ikke er, så er det retro eller klassisk) aner jeg ikke. Men det var kanskje trygge omgivelser for disse to engelskmennene – de hadde gjort masse konsulentjobber for Mercedes, Maybach, Smart og Porsche.

Du skal se godt etter før du ser hvor den nye versjonen er blitt ny i forhold til den gamle. Men det er faktisk enda mindre visuell masse her, enn i den forrige. Frontarealet er redusert og den er blitt lavere også.

For første gang har de også valgt å bruke en turbo på motoren, som nå igjen er en EcoBoost-maskin på 2,3 liter. Ikke bare har den fått 332 hk, den møter også alle EU6D kravene både med hensyn til utslipp og støy – noe som betyr at den fortsatt vil være lovlig på alle markeder i Europa pluss en rekke andre.

Motoren drar bakhjulene gjennom en sekstrinns klikk-klakk kasse.

Tørrsump betyr at tyngdepunktet har kommet enda litt lavere og batteriet har også funnet en ny plass mye nærmere asfalten..

Men det er der du virkelig må lete de store endringene har skjedd. Konstruksjonen av felgene, for eksempel, der de har brukt et optimaliseringsprogram utviklet sammen med Autodesk. Resultatet er 35 % lavere vekt, som betyr at man har spart inn 1,22 kg uavfjæret vekt. Kjøreglade mennesker som vi må regne med at BAC-kundene er, merker slikt.

Et annet pionerinnslag er bruk av grafen-forsterkede kullfibre i karosseri og bærende elementer. Lettere, med enda bedre mekaniske og statiske egenskaper er noen av resultatene.

De har også utvidet bruken av 3D printede – eller additivt fremstilte, som det heter – komponenter i den nye bilen. 40 biter kommer fra printerne nå. Du finner dem i motorinnsuget, som speilarmer, eller rundt lyktene – blant andre steder.

Karbon-keramiske bremser hjelper forresten også på vekten – de sparer 2,55 kg uavfjæret vekt i hvert hjørne de også.

Med en rekke nye detaljer og forbedringer er allikevel vekten på den nye versjonen bare 570 kg. 10 kg under førstegenerasjon.

Öhlin, Pirelli Trofeo R og en geometri som sørger for minimal krengning, og heller ikke noe dykking med nesen under oppbremsing er med på å sikre kjøreegenskapene.

Men jeg har en følelse av at når man sitter sånn og det virkelig går unna, er du så punch at kjøre-egenskapen ikke er noe du skjenker en eneste tanke. Den bare er der.

Nevnte jeg at den er ganske kompakt? 401 x 184 x 109 cm på en 257 cm lang akselavstand.

Nevnte jeg også at er det noensinne bygget en bil som først og fremst er beregnet på å kjøre – ikke fra A til B, men fra A til A så underholdene som mulig, så må det da være denne.