Gamle BMW-synder ruster lite

Selvfølgelig er ikke disse lett overfladiske dykkene ned i nær – skal vi si, de siste 60 år – historie spesielt interessante for de av oss som vet alt.

Vi som har vært med på mer enn det meste og som har sylskarp husk på selv de minste detaljene og som kan sette det hele inn i intelligent sammenheng og presentere det levende og fengende, vi har selvfølgelig ikke behov for slike lettvinte historiefortellinger.

Fortellinger som vi får på den måten, kan derfor fort virke historieløse og banale og er som regel bare bortkastet tid for oss som er interessert i de mer verdifulle flikene av historien.

Det som imidlertid slår meg som spesielt tragisk er at det er altfor få av dere der ute som skjønner at dette var selvironi. Selv om jeg jo kjenner folk som er sånn, så regner jeg allikevel med at det er i hvert fall ikke jeg. Og at det vet dere også.

For jeg liker denne serien og spesielt de to snuttene jeg skal vise dere nå, for her er det igjen hentet frem biler som var fullstendig ukjente for meg i hvert fall, men som setter ting litt i sammenheng.

Først en moderne 7-serie, som aldri ble noe av. Den er så diskret og tilbakeholden at den kunne beveget seg i det noble Rolls-Royce segmentet. Og dette var flere år før BMW overtok Rolls.

7 ZBF heter den. Designeren, som de hadde hentet frem for å fortelle om denne bilen sin, Joji Nakashima, kom til BMW i 1988 (etter Renault) og har mange prominente modeller på samvittigheten.

Men denne visste ingen om, og er litt spennende. Kanskje først og fremst fordi den ikke ble noe av. Godt mottatt i styre-etasjen, forteller han, da den ble vist i 1996.

Men jeg kan ser for meg at da Chris Bangle, mannen med sans for litt rare kurver, ikke bare opp og ned, men også inn og ut, ble ansatt som designsjef i 1999, sparket han den ut med en gang.

Nakashima forteller at betegnelsen, 7 ZBF betyr 7-serie, selvfølgelig, og Zukunft (fremtid) BMW familie.

Bare ser på nyrene og sammenlikn med andre modeller fra midten av 90-tallet. Disse er store. Bilen hadde kameraer i stedet for sidespeil. Innvendig ser du forløperen til iDrive-betjeningshjulet lenge før noen kunne stave iDrive.

Han fortalte også at her ble det bestilt ekstra store dekk fra Dunlop som ble håndskåret.

– Første gang i mitt liv jeg har tegnet ett dekkmønster, sier han på filmen.

Og han fortalte at dette var en fullt kjørbar bil. Så i stedet for at den var bygget opp som en statisk modell på eget design-verksted, ble det hele sendt til Italia, ‘et av de få stedene de fremdeles kan gjøre sånn’ og aluminiumsplatene ble håndbanket av en ekte håndverker.

Noen ganger på denne filmen sniker det seg også inn en annen bil.

ICE ser det ut til at den heter, men der måtte vi vente på et annet innslag før vi ble presentert.

Her var det David Carr som forklarte det hele. En klarsnakket herre jeg ikke aner hvem er.

Kanskje han har vært hos BMW Designworks i California, for han forklarte at ICE var gjort der.

Navnet betydde noe så prosaisk som Integrert Concept Engineering eller noe sånt, men det originale var at her hadde vi en bil som på mange måte innledet BMWs evne til å hive rundt på karosserier og drivlinjer og få frem en forvirrende katalog moderne modeller.

Hvis du hadde sett bilen på en bukk, hadde du kjent igjen første generasjon X5 drivlinje. Den som tok seg frem overalt. Du ser også på bilen at den er jekket opp litt. Antydninger av off-road – a la Baja.

Hadde du sett bilen inni hadde du kjent igjen Z4 interiøret. Men her i en 2x2 konfigurasjon.

Karosseriet hadde du ikke kjent igjen, for dette var en åpenbar sportscoupé, men med familiemuligheter og terrengegenskaper.

Ikke akkurat hverdagskost i 2004, men det var vel da vi begynte å snakke crossover.

Tak- og bakluke-løsningen var original, og i bagasjerommet fikk du fint plass til mer enn en terrengsykkel.

Denne bilen snakket de alvorlig om å sette i produksjon.

Ideen hadde egentlig startet med X Coupé (typisk Chris Bangle) som ble vist i Detroit i 2001.

Den ble åpenbart forfulgt, men ikke i den retningen som du kanskje umiddelbart tenker.

Jeg ser for meg at denne, som egentlig var på X3 størrelse, sakte vokste i alle retninger, men med fleksibilitet som agenda og at det faktisk er denne som har vokst seg inn i den X6 Coupé som BMW viste i Detroit i 2008.

Men å se for seg 7 ZBF som forløperen til Bangles nye 7 Serie, E65 i 2001, er vanskelig.

Den bilen er vel en av de mest diskuterte og polariserende BMW-er noen gang. Men som historisk dokument er dette forsøket, som nå står på museet, svært verdifull.

Jeg er med andre ord ikke mer snobbete enn at jeg ønsker meg flere av disse ‘bak lukkede dører’ reportasjene.