Norges Detroit?

De fleste steder vil vel ha seg frabedt å bli kalt Norges Detroit. Men Østfoldmuseet gjør det. Det er Kambo de mener, og de mener det godt.

Publisert


Østfoldmuseet, som er et resultat av museumssamlingene i 2006 og består av spennende avdelinger som Haldenvassdragets Kanalmuseum og Moss By- og Industrimuseum, har sin egen småskrift-serie. Nå er nummer to kommet, og den forteller om bilproduksjonen på Kambo.

Det hele startet med Godseier Ingar Wankel på Kambo Gård. Han har ikke noe med Wankel i Wankelmotoren å gjøre (derimot har han veldig mye å gjøre med Charlotte Wankel, en av Norges råeste avant garde/kubist-malere, studerte hos Matisse og Leger i Paris, og komplett misforstått og ignorert her hjemme, inntil hun nå, lenge etter sin død, begynner å få den anerkjennelse hun burde hatt for 70 år siden. Hvor var jeg?....jo,) selv om han åpenbart var bil- og motorinteressert.

Han fikk med seg kapital, kompetanse og Scania Vabis og med 2 millioner kroner startet de Norsk Automobilfabrik. De svære fabrikkbygningene som du har mange bilder av i heftet, står der ennå når du kjører gamleveien nordfra mot Moss.

Noen suksess ble det ikke, 77 lastebiler ble produsert frem til 1920, og selskapet ble formelt oppløst i 1923.

Men før det har vi lært mye om bygningshistorien, både fabrikken, bolighusene og arbeiderboligene får god plass – ikke så rart, en av bidragsyterne heter Ivar E. Stav, og han har gjort masse arbeid om industriarkitektur tidligere (og, blant annet ”Bilspor i arkiv og bybilde om Fredrikstad.) Medforfatter Torill Wyller har vært tilknyttet Østfoldmuseene lenge, og har blant annet skrevet mye om funkis-arkitektur.

Og så, når vi er ferdig med bygninger og budsjettsprekk, kommer Den Norske Automobilfabrikk på banen. Med punktsveisemaskiner så kraftige at lysene blunket i Moss når gnistene sprutet på Kambo. Chrysler og Plymouth og Adler før krigen. Lastebilmontering rett etter krigen og så et forsøk med Standard frem til bilrasjoneringen opphørte i 1960. Innimellom det hele: mye historie om karosseriproduksjon på stedet, og om et pioner-busselskap i Aremark.

For dem som har lest Bertheaus og Rollseths samlede er det kanskje ikke så mye nytt her. Men for de hundretusener som gjerne kan nøye seg med litt mindre, er dette en glimrende innføring i en spennende del av norsk bilhistorie. Det lille heftet koster bare 40 kroner og kan skaffes herfra.

Powered by Labrador CMS