Høy spenning fra Shanghai

Kanskje det hadde vært enklere hvis de hadde beholdt navnet til moderfirmaet. Vanda Electrics heter det. Vanda Dendrobium hadde det gått an å huske, du kunne til og med glemt D-navnet og jeg ville allikevel visst hva du mente.

Heldigvis er ikke Dendrobium så fjern og diskret som de fleste kinesiske startups. Her går det an å få litt greie på noe i hvert fall.

Britisk ekspertise
For Williams Advanced Engineering, du finner også Formel 1 teamet i den gruppen, har gjort masse av konstruksjonsarbeidet, og deres Ian Cluett, som også har jobbet på prosjekter som Jaguar C-X75 og Nissan Bladeglider er en glimrende talsmann for prosjektet.

Han forteller blant annet at da de fikk skissene oversendt, så var det den distinkte hekken som smalnet sterkt bakover som var den store utfordringen. Men den, sammen med wrapover spoileren med baklyset integrert var et absolutt krav.

Den offisielle historien er at bilen er designet av teamet hos Vanda. Og designen var nok ikke akkurat konstruktørens drøm. Med mange separate volumer, og med bakskjermer som sto der på egen hånd, var det for eksempel ganske vanskelig å finne plass til komponenter, eller for å pakke batterier.

Noen av dem med god innsikt mente at designen er mange tiår gammel, og at det egentlig stammer fra sjefens datter.

Nå er det imidlertid datteren som er sjefen, for Vanda ble skilt ut som et eget selskap, med spesialkompetanse på batteriteknologi, i fjor. Og der er datteren sjef nå, mens far er sjef i eierselskapet, Wong Fong Engineering.

Avgjørelsens time
Hvorom allting er: Larissa Tan, datter og sjef, sto der med en bitte liten elektrisk scooter (som hun hadde designet og som skulle i salg i Japan til høsten) og fortalte de gikk til Williams fordi de er gode på det de trengte: struktur, aero, elektrifisering og små-serie bygging.

Det ligger med andre ord også planer om en småserie under her. «Det vil skje to år etter at beslutningen er tatt», sier hun. Og føyer til at «det er her i Genève beslutningen vil bli tatt. Dette er en test på hva vår meget begrensede målgruppe vil si. Og hvis den skal bygges, vil det bli i to-sifret antall, og ikke i firesifret».

Mens Cluett er helt klar på at den er slett ikke ferdig ennå. «Spesielt har vi mye å gå på når det gjelder vekt. Vi styrer mot 1750 kg – mer enn det, og det er virkelig vanskelig å gjøre den rask».

Og foreløpig har man en en-speed girkasse foran og en med flere gir bak, pluss vanlige differ i stedet for et komplisert kraftfordelingssystem.

Larissa Tan er litt mer romantisk. For det første sier hun at grunnlaget for bilen har eksistert som et konsept helt siden 90-tallet, og at de har oppdatert den hele veien. Men det er når hun går rundt Genève-bilen det virkelig tar av.

Natur
Bilen er nemlig inspirert av natur hele veien. Bikube-mønsteret er et gjennomgående tema, og taket som er hengslet i bakkant og de vide dørene er ment å minne oss om en orkidé som åpner seg ved blomstring!

Gjerne for meg.

Men interiøret var røddig, digitale instrumenter som følger et fast display-mønster, pluss skjermer som – takk&pris – ikke viste annet enn det bakspeilene ville ha vist, dersom de hadde vært der.

For dette er enda en av de mange Genève-konseptene uten speil men med rear-cam. Jeg er spent på når myndighetene tillater denne meget bedre løsningen.

Og som sagt- ikke en berøringsskjerm å se.

Fortsatt et stykke fram
Viktig er det også at det var ikke spesielt vanskelig verken å entre eller rømme bilen, men det må nok gjøres noe med sete- og førerposisjonen. Det er det imidlertid god tid til å fikse – de har jo to år på seg før den skal i eventuell produksjon.

Og dersom du ikke har tid til å vente er jo Vanda Motochimp, den lille elscooteren med 160 km rekkevidde, til salgs fra høsten.

Dessuten oppdaget jeg nettopp (Wiki er der når man trenger henne – har du sendt henne årets bidrag?) at Vanda er ikke oppkalt etter Finnlands fjerde største by. Det er navnet på en av orkideene i Dendrobium-familien!